Ett år har gått siden jeg skrev julebrevet 2023 med overskriften «Det ligger et alvor og et ansvar i hverdagen».
Bakteppet var det globale bildet, som på de 12 månedene som siden har gått, om mulig har blitt enda mørkere, dystrere og vondere. Det er ikke plass i den kollektive oppmerksomheten vår til nøden og krisene mennesker rammes av i verden for øyeblikket.
De samme ordene kan ikke brukes for å beskrive året 2024 i Norge. Likevel har mange mennesker og organisasjoner dessverre opplevd en uventet og ubehagelig uforutsigbarhet som de ikke hadde forutsett. Den gjensidige tilliten, som kanskje er den viktigste og mest tatt for gitte verdien i samfunnet vårt, blir satt på prøve. Våre organisasjoner og tjenester jobber med tillit hver eneste dag. Bygger tillit, tar imot og gir tillit, og må vise seg den verdig.
I brevet, delte jeg min urokkelige overbevisning om at Diakonhjemmet med sine 134 gamle år har en viktig plass og rolle. Ser jeg tilbake på året 2024 tenker jeg at det noen ganger er vanskelig å formidle alle de enkle tingene i hverdagen vår på Diakonhjemmet som betyr mye for så mange.
Jeg vil i år trekke frem noen få eksempler. Endringer i rutiner og prosedyrer som fører til betydelige forbedringer i pasientbehandlingen og eldreomsorgen. Et langsiktig, systematisk arbeid på sykehuset bidrar til å holde ventetidene nede og til at flere som trenger det, får rask hjelp. Innføringen av en «digital sekretær», et KI-verktøy, er i ferd med å bli tatt i bruk i psykisk helse og gir helsepersonellet mer tid til pasientbehandling. Omsorgs forskningsbaserte samarbeid med VID og Sykehjemsetaten i Oslo for å vurdere smerte hos personer med demens, er nytt og nyttig. VIDs arbeid med Forskningssenteret PATHWAYS skal gi kunnskap om barn og unges møte med institusjoner og tjenester som barnevernet, kriminalomsorgen, NAV og ulike helsetjenester. Ansatte i Folkeuniversitetets Fagskole og Fagskolen Diakonova jobber siden oktober iherdig med mål om å fusjonere 1. januar. Samtidig sørger det pedagogiske personalet for at studentene merker minst mulig og får gjennomført sine studier. Som de 18 deltagerne i Flyktningeprosjektet som har gjennomført emnet “Helse og aldring i et aldersvennlig samfunn” med både språkopplæring og praksis i sykehjem og bofellesskap for eldre. Og ansatte i stiftelsen detaljplanlegger for igangsetting av utbyggingsaktivitetene i Diakonhjemmet hage.
Så har sykehuset vårt fått en ny fløy og et nytt og vakkert kirkerom. Sykehuskirken er sentralt plassert midt i sykehusets transportårer. Det er et døgnåpent, gjestfritt rom, hvor alle er velkomne, uansett tro og behov. Sykehuskirken er som et bankende hjerte i sykehuskroppen. Den er bygget med kjærlighet i en ny fløy. Vi har utsmykket kirkerommet med kunstverk og symboler som viser at vi tror på verdien av å tydeliggjøre vår institusjons ståsted, samtidig som vi gjestfritt åpner oss for andre.
Vårt nye kirkerom er et rom for å bare være. Rom for å puste og hvile. Rom for å ta et skritt til siden. Rom for å åpne oss for det hellige. Rom for å være sammen. Rom for hele livet - trygt for alle.
Mange bekker små gjør en stor å. Jeg takker for alle deres bidrag som sammen utgjør noe stort som betyr mye for veldig mange i byen og landet vårt.
Med ønske om en velsignet jul!